Lars Hertervig
29/01/2010 18:54
Lars Hertervig painted by Niels Bjørnsen Møller Wikimedia Commons
Punken hadde gått fra å være et sjokkerende og avskyelig fenomen til å bli nærmest stueren, og begrepet New Wave – eller nyveiv som fornorskingskåte nordmenn yndet å kalle sjangeren – var på alles tunger og i alles ører. I hvertfall de unge som ikke hadde fortapt seg i post-disco og annen forferdelig dansemusikk. Det var kredible band som Joy Division, Jam, Bauhaus, Undertones og Talking Heads vi tøffe guttene hørte på.
Vi er i skulderputens år. Amerikanerne har fått Cowboy-Ronald og MTV. Vi har fått Mor-Gro og De Press, og kalenderen viser 1981.
Kanskje norges største – i hvertfall det mest karismatiske – post-punkbandet De Press, hadde gitt ut det etterhvert legendariske debutalbumet Block To Block. Litt senere samme år slipper de tolvtommeren Lars Hertervig. EP-en består av kun tre låter, hvorav Chicken og Fiskepudding er to energiske tullepønkelåter. Kontrasten blir derfor stor til hovedlåten Lars Hertervig, som er tyngre, deprimerende og fyllt med galskap. Ikke ulikt livet til den betydelige kunstmaleren ved samme navn.
Rogalandsmaleren Lars Hertervig ble født i 1830, og vokste opp med sin kvekerfamilie på et småbruk på Borgøya i Rogaland. I en alder av 22 år havnet Hertervig i lære hos ingen ringere enn Hans Gude i Düsseldorf. Alt lå til rette for den særdeles lovende unge maleren.
To år senere, plaget av schizofreni, tungsinn og forfølgelsesforestillinger, dro han hjem til Norge. Hverken en sjøreise til Malaga, eller et opphold på det den gang nye asylet Gaustad utenfor Oslo, hadde noen virkning på lidelsen. Iflg legejournalen på Gaustad uttalte Hertervig seg om årsaken til sin melankoli «at den var fremkomet ved stirrende iagtagelse af landskaperne i solskinn» Andre hevdet at en ulykkelig kjærlighetshistorie førte til voldsomme humørskiftinger og raske tegn på forstyrret adferd. Det ble observert at han onanerte, noe som den gang var kjent for å skade hjernen, og diagnosen ble oppgradert fra «melancholia» til «dementia». Paradoksalt nok blir Hertervig omtalt som «lysets maler».
Ingenting kunne helbrede ham, og lidelsen skulle vise seg å påvirke hans følgende arbeider i større og større grad.
Påvirket ble nok også De Press’ vokalist Andrej Nebb. Om det var historien om den paranoide kunstmaleren, eller de romantiske landskapsmaleriene av forvridde furutrær mot blå Rogalands-himmel som fascinerte den eksentriske polakken mest, vet jeg ikke. Albumets fremside er i hvertfall prydet av Hertervig’s kjente maleri Gamle Furutrær, og dette er et godt eksemple på vinylformatets fortreffelighet ift. CD-ens, når det kommer til kunstformidling!
«Han henger der, med smerter. Hun ligger nede, og masturberer. Svetten renner fra hele hans kropp, drypper ned på hennes lår. På himmelen svever lysende form, på havet brenner oljeplattform. Lars Hertervig våkner opp i natt»
Senere skulle De Press utvikle seg i en litt annen retning, med et mer elektronisk lydbilde, og senere et ganske avantgardistisk uttrykk med industriell støy, under navnet Holy Toy. Det må bli en annen historie, en annen gang.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Hertervig
http://erlingjensen.net/Historie/larshertervig.htm
iPhone MP3-versjon
0 Comments
